Ein eksplosjon av tusen kilo stål Retning ukjent land Som ein neve addressert til Gud Står atmosfaeren i brann For nomaden fantes ingen spørsmål Om at liv forsvant Kun iført eit lag av nylonhud Drar han til altets rand
Lyset glimre med Sitt blendande fravaer (døande sol) Ein despo oddysee Mellom knivskarpe skjaer (i ein pilotstol)
Nattesferd mot ukjend verd Farvel til alt som du har kjaert
Heilt aleina i eit beksvart hav Isbad i måneskinn Kakafoni av innvendige stemmer Slite ut hans sinn Sulten varsle ein framtidig grav Rå og kjølig vind I eit overjordisk maleri som revne Trer han rolig inn
Lyset glimre med Sitt blendande fravaer (døande sol) Ein despo oddysee Mellom knivskarpe skjaer (i ein pilotstol)
Nattesferd mot ukjend verd Farvel til alt som du har kjaert